Karen Gwyer

Gwyer oppdaget elektronisk musikk hjemme på jenterommet, som tenåring i Ann Arbor, Michigan, og selv om hun ikke visste det den gang - på begynnelsen av 1990-tallet, var hun heldig å vokse opp innenfor nærradio-avstand fra en stor musikalsk revolusjon: Detroit Tekno. Radioen som foreldrene hadde gitt henne da hun var en liten jente, ble innstilt på bla. programmet "Crush Collision" med gjester som Derrick May og Mike Banks, et ukentlig utstillingsvindu for djs som spilte undergrunns tekno, som i motsetning til de fleste andre radioprogrammene som spilte kontinuerlig musikk som en uavbrutt, anonym og ugjennomtrengelig elv. Karens interesse for dansemusikk var født, men noen forståelse for et hedonistisk klubbliv, mørke kjellere eller svette dansegulv var langt unna.

Tiår senere har hennes egen musikk en lignende effekt. Den etterlater deg sulten på mer men uten åpenbare referanser. Rytmer og teksturer er gjenkjennelige som tekno, men det er noe med stilen som skiller den ut fra mengden. Mye av dagens elektroniske musikk er repetativ og loop-basert til det kjedsommelige, men Karens lydbilde er rått og umiddelbart men samtidig komplekst og utfordrende. Dette er ikke musikk for fistpumpende folkemengder på energidrikk-autopilot. Det er en invitasjon til svette og dans - musikk for både kropp og hode.

Les mer om Karens musikk i lenken under.