Ekkokonsert nr. 211

Ange Halliwell begynte å spille harpe som tolvåring. Siden har harpen blitt mer enn et instrument: et portalobjekt, et fortellerverktøy og en måte å åpne rom mellom det jordiske og det overnaturlige.

Fra landskapet i sørvest-Frankrike lager Halliwell musikk som kombinerer hypnotiske arpeggioer, lagdelte lydlandskap og stemmer som synges, hviskes, snakkes eller skrikes frem. Uttrykket trekker linjer mellom folkemusikk, gotisk romantikk, horror, ritual og eksperimentell pop – alltid med en tydelig forbindelse til natur, dyr, ruiner og de usynlige verdenene som ligger like under overflaten.

På albumet «Lullaby for the Dead» (2025) retter Halliwell musikken sin mot de døde. Hver komposisjon fungerer som en liten bønn – for sorg, håp, tap og overgangen mellom liv og etterliv. Harpen klinger som både trøst og varsel, side om side med elektroniske teksturer og menneskelige stemmer.

Live skaper Ange Halliwell et univers som er både lyst og mørkt, vakkert og urovekkende. En konsert som føles som å tre inn i et gammelt hus etter mørkets frembrudd – der noe synger i veggene, og du ikke helt vet om du er invitert eller påkalt.